Through the Ages - Åpningsstrategier - Ledere

Skrevet av KnutEivind lør 18/01 2014 - 01:14
Through the Ages

Det er relativ konsensus om at det i epoke A er tre gode ledere: Julius Caesar, Aristoteles og Moses, og tre dårlige: Hammurabi, Homer og Alexander. Jeg vil i denne artikkelen gå gjennom hver enkelt leder, deres styrker og svakheter, og hvordan man bør spille for å få mest mulig ut av dem.

Julius Caesar

Det er egentlig aldri feil å ta Caesar. Han gir deg et forsprang militært, som er greit å ha uansett hvilken strategi du har ellers. I hovedsak er det to innfallsvinkler til Caesar, den ene er å satse på en koloniseringstrategi med en gang, den andre er å tilpasse din strategi underveis til kortene som dukker opp, og utviklingen i spillet ellers.

Går du for koloniseringsstrategi umiddelbart, tar du Caesar + Colossus i runde 0, og jobber målrettet mot å skaffe deg de fire andre koloniserings-Cene: Cartography, Columbus (eventuelt Barbarossa), Constitutional Monarchy og Cook. En koloniseringsstrategi har jeg for øvrig beskrevet mer i detalj i avsnittet om Colossus i artikkelen Age A Wonders. Hvis du går for en koloniseringsstrategi, bør du være forsiktig med å spille events som belønner de(n) sterkeste/straffer de(n) svakeste. De kan fort komme på ugunstige tidspunkter for deg.

Hvis du ikke binder deg til noen strategi umiddelbart, gjelder det å tilpasse seg kortene som dukker opp. Caesars største fordel er at du vil trekke flere events, og at flere events vil ha en positiv forventet avkastning for deg. Du vil ha et forsprang mot events som belønner styrke/straffer svakhet både på grunn av Caesars styrkebonus, og at du vil ha større sjanse for å trekke gode taktikkort. En følge av alt dette bør være at en signifikant andel av kortene i event-decken i stor grad vil være plantet av deg, og du vil være bedre forberedt på dem. Skulle du trekke flere kolonikort på hånda, kan du fortsatt gå for en koloniseringsstrategi, da Colossus er den minst kritiske av de nevnte 6 C-ene.

En annen mulighet med Caesar er å kjøre tidlige aggressions. Dette fungerer bedre jo færre spillere som er med. Ideelt sett bør du da ha en ekstra event eller aggression på hånda, slik at du da også er sikker på å kunne kjøre en politisk aksjon også neste runde. Tidlige aggressions er uansett et sjansespill.

Aristoteles

Aristoteles gir deg ett science-poeng hver gang du tar et teknologikort på hånden. Science er viktig i dette spillet, og følgelig er Aristoteles en god leder. Normalt gir han deg 4-5 science-poeng, men hvis du går inn for å maksimalisere hans fordel, kan du regne med å klare nærmere det dobbelte.

 

Det viktigste middelet for å utnytte Aristoteles maksimalt er ekstra sivile aksjoner. I epoke I er det tre måter å skaffe ekstra sivile aksjoner på: Pyramids, Code of Laws og Monarchy. Følgelig er Pyramids og Aristoteles en svært god kombinasjon som du gjerne vil ha (og hindre andre i å få). Code of Laws bør prioriteres. Monarchy er veldig dyrt, men kan også være verdt å satse på hvis det kommer tidlig og du får drahjelp av eventen «Development of Science».

 

En ganske vanlig nybegynnerfeil er å fylle opp hele hånden sin med Aristoteles, og ha for liten science-produksjon til å få spilt ut kortene. Det er to måter å løse dette på, den ene er å skaffe en ekstra sivil aksjon (essensielt i en Aristoteles-strategi), den andre er å øke science-produksjonen, med Alchemy eller Library of Alexandria(+1 science og økt hand limit) . Det sistnevnte gjør litt av begge deler, og har derfor en god synergi med Aristoteles. Siden det krever fire aksjoner for å fullføres, er ikke dette wonderet like bra som Pyramids. Skulle du være så heldig at du kan skaffe Masonry på forhånd (for 1 sivil aksjon), blir dealen langt bedre, men dette er nesten aldri mulig å forutse.

 

Prinsippet om at du ikke skal plukke opp teknologikort du ikke har planer om å spille ut, gjelder fortsatt med Aristoteles. Du ønsker som regel Code of Laws, Irrigation, Iron, Alchemy, Knights og Swordsmen. Noen ganger kan du ønske deg Warfare, Cartography, Masonry, Monarchy, Theology eller Bread and Circuses, mens du svært sjelden ønsker deg Theocracy eller Drama. Du kan tøye denne strikken litt, spørsmålene er om det ekstra science-poenget gjør at du får spilt ut en ny teknologi, og hvordan du ligger an i forhold til din hand limit.

Moses

Med Moses koster det deg en mat mindre å gjøre en «Increase Population»-aksjon. Det gjør at du vil ha flere arbeidere tilgjengelig i den tidlige fasen av spillet, som naturligvis har sine fordeler. Moses' fordel kan imidlertid under noen omstendigheter være en byrde, som du trenger å være bevisst på.

Det ene problemet med Moses, er at opphopning av mat lett kan forårsake korrupsjon. Du må ofte gjøre flere «Increase Population»-aksjoner for å unngå korrupsjon, noe som reduserer dine valgmuligheter. For eksempel kan du måtte gi avkall på Knights, og la spilleren etter deg få dette kortet billig. I Age A er det dessuten flere events som gir deg to ressurser. Derfor bør du tenke deg godt om før du spiller en event, får du gjort det du har tenkt å gjøre selv om eventen som kommer gir deg to ekstra mat?

Det andre problemet til Moses er at du raskere får misfornøyde arbeidere, og Rebellion kan dermed få katastrofale konsekvenser for deg. Hanging Gardens løser i stor grad dette problemet, og Moses + Hanging Gardens regnes derfor som en god kombinasjon. Hvis du ikke har Hanging Gardens, bør du trolig ta Theology eller Bread and Circuses på hånden, med mindre du skulle være så heldig å få Rebellion på hånden selv. Får du det, vil du selvsagt la være å spille det.

For en spiller med Moses er det særlig to events som er gunstige: Pestilence og Rats. Pestilence gjør at alle mister 1 population, noe som vil være verre for dine motstandere enn deg. Rats gjør at alle mister sin opplagrede mat. Spiller du Rats, vil du normalt ha kommet til punktet med der din consumption er 2 (og din netto matproduksjon er 0) når eventen trer i kraft. Når du har plantet Rats kan du ignorere oppgradering av dine farmer, og heller fokusere på andre ting.

Alt i alt er Moses en god leder, så lenge du unngår å falle i hans feller.

Alexander

Alexander gir deg 1 ekstra styrke for hver militærenhet. Styrke er viktig i spillet, men du rekker knapt å høste frukter av hans fordel før epoke 1 er over og Alexander dør. Alexander er derfor regnet som en dårlig leder, og dette avsnittet vil handle mest om hans problemer og hvorfor det er vanskelig å få noe ut av ham.

Der Julius Caesar både gir deg en midlertidig styrkebonus, og hjelper deg med å utvikle deg militært, gir Alexander deg kun den midlertidige styrkebonusen. I epoke 1 kan styrke brukes til fire ting: Å spille Aggressions, å forsvare seg mot eller unngå Aggressions mot selv, få bonuser fra events, og til slutt å unngå å bli straffet av events.

Stikkord